søndag, april 15

Til minne om en sønn



Jeg låner dere to en stund
et barn jeg har, sa gud.
Hold av han mens han er på jord
og gråt når han får bud
om å reise hit til meg igjen.

Det kan gå tyve år,
seks eller syv, men inntil det skjer,
la han få gode kår !

Han bringer smil og glede med,
og blir hans opphold kort,
så lever minnene som sol
og puster sorgen bort.

Han kan ikke få bli for godt,
på jord kan ingen bli,
men han har litt å lære der
før turen er forbi.

Jeg så rundt hele jorden
etter en lærer god.
Og fremst blant kvinner og blant menn,
der så jeg dere to.

Vil dere gi all kjærlighet
til denne lille venn
og ikke hate meg når jeg
skal ta han igjen ?

Jeg syntes jeg hørte dem si;
skje din vilje, Herre kjær !
Vi gleder oss til barnet ditt
om sorgen enn blir svær.

Vi gir ham ly og kjærlighet
den tid, du Herre, vil.
Og takker deg for lykken vår
så lenge vi er til.
Og kaller englene på ham
før noen tenkte så,
skal vi stå rak i sorgens stund
og prøve å forstå.



..etter ukjent engelsk forfatter..

{ Et dikt som jeg kom over idag og som jeg bare måtte dele med dere. Vakkert, rent og sant!
Her er min lillebror, avbildet et par måneder før han døde fra oss. Babyen han holder er min eldste sønn Lucas. Jeg tenker at her er det en engel som holder Lucas og som vil følge han resten av livet. Takk for tiden vi fikk. Jeg skjønner den er dyrebar.}

4 kommentarer:

  1. For et vakkert dikt og vakker bror..Jeg kan ikke begripe åssen det føles og miste noen så nær..Du er god som deler:)
    fineste mandag til deg..
    klem
    kathrin

    SvarSlett
  2. Så sterke fine ord, takk for at du deler. "Den som er elsket- blir aldri borte". Det har vært mine trøsteord i sorgen over de som har gått bort så altfor fort...
    Kom over bloggen din... så fin den er :) Klem fra Gunhild i Lavendelheimen.

    SvarSlett
  3. Så vakkert og sterkt.
    Klem Hanne

    SvarSlett